søndag 20. september 2009

Sognsvann


Stort mer klassisk blir det vel ikke. Tur rundt Sognsvann med matpakke, termos med te og kakao og Kvikk Lunsj. Det eneste ikke fullt så tradisjonelle var at det var lørdag. Men søndager rundt Sognsvann blir mer klaustrofobisk enn klassisk. Dette var første tur rundt vannet (på egne ben) for våre barn, og det gikk ganske så bra. Entusiasmen varte til etter matpakken var spist, og så sank den nokså raskt mot slutten. Likevel, etter å ha hvilt litt hjemme var de enige om at vi godt kunne gjøre det en annen gang også, selv om lillebror helst ville til en annen skog "der vi kan se utveien hele tiden" (!). Ikke så greit, når man ikke ser utveien for bare skogsstier.


Til tross for sterkt sol var det forbausende kjølig, det blåste en del, og det var helt klart høst i vindkastene. Men babyen smilte strålende til alle hun møtte.

[Oppdatering, søndag i to-tiden: Og når jeg ser ut på regnværet i dag, er jeg stadig mer fornøyd med at Sognsvann var i går!]

2 kommentarer:

  1. Å kunne se utveien hele tiden er viktig. Mange sliter med det hele livet, ofte uten å kunne sette ord på det. Så det dodobarnet må være skrekkelig klokt :=D

    SvarSlett