Etter en gang å ha lest en biografi om Vanessa Bell, har jeg fått et et veldig romantisk forhold til scones. Scones var nemlig noe Vanessa Bell lagde når hun fikk gjester, og tenk så flott det hadde vært, hvis Virginia Woolf og Maynard Keynes plutselig sto utenfor døren, å be dem se i urtehagen/beundre de nye maleriene/se barna øve på skuespillet sitt, mens jeg fortet meg inn på kjøkkenet og kom ut etter 20 minutter med nybakte scones.
Jeg er nok ikke helt der når det gjelder scones-baking ennå, og leter fortsatt etter den perfekte oppskrift på litt grove scones (krem og syltetøy er ikke helt min greie). Dette er en Ingerid Espelig Hovig-oppskrift fra langt tilbake, som egentlig heter Kneippscones. Vel. Jeg byttet navn og hadde i havregryn, og det ble slett ikke verst!
Oppskriften er som følger, i en litt revidert utgave:
130 g sammalt hvetemel
130 g hvetemel
50 g havregryn
3 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ts sukker
50 g romtemperert smør
2 1/2 dl melk
Smøret smuldres i alt det tørre, melken has i og alt røres raskt sammen. Del den svært løse deigen i fire, form de til tykke runde kaker, som legges på stekebrett med bakepapir under. Del de i fire med et kryss, prikk med en gaffel, og stek i rundt 12 minutter ved 260 grader.
Serveres med te, nylaget appelsin- og grapefruktjuice og god ost.
